Klar! OH ett kamera!!!! Gå!

Det er ikke få gangene jeg ser en eller annen som legger ut lenker som viser til innlegg om at vi som brukere av facebook enten legger ut for mye positivt eller for mye negativt. Å skulle vi være uheldige å skrive om hvor bra vi har det i våre forhold til våre kjære ja så tyder jo det ene å alene på at vi ikke har det bra i det hele tatt.

Hva katten er vitsen med slik spekulasjon???

Om du ikke liker en status la vær å lese den, la vær å kommentere den, skjul den eller hva du nå må gjøre for å slippe å tenke på den. Vi har alle VÅRE facebook sider. Det er vi selv som velger hva vi skal skrive på våre sider. Det er INGEN av oss som tvinger noen til å lese, like eller kommentere på våre ting. Vi deler de tingene fordi vi ønsker det. Joda i noen tilfeller så finnes det de som er utelukkende positiv fordi livet er veldig negativt. Men lær deg heller til å ikke ta alle under samme kam. Det er ikke alle som passer inn der.

Jeg velger å dele slik jeg gjør fordi det er akkurat det jeg ønsker å gjøre. Om jeg vil fortelle hele verden at jeg har vasket kjøkkengulvet så la meg gjøre det uten å måtte dele en lenke til at det er for mye om hvor mye vi gjør i løpet av en dag. Du vet jo ikke hvorfor jeg valgte å dele akkurat det. Du lever jo ikke mitt liv å vet jo ikke hvorfor jeg gjør ting som jeg gjør de. Jeg tenker det må da være bedre å tenke på hva du selv deler. For du er jo også herre over ditt eget område på facebook.

En annen ting som virkelig går som en farsott for tiden er det å fortelle andre at deres influensa er bare barnemat å at man ikke burde klage. Hvorfor ikke? Hvorfor skal man alltid være kuet til å tenke det er alltid noen som har det verre? Er det ikke nok det vi selv går igjennom? Får ikke vi lov til å klage på det, eller synes at akkurat det vi går igjennom der og da er mer enn så nok for seg selv. Du sitter jo ikke der som noen herre selv å vet nøyaktig hvorfor vi synes dette var nok. At det er greit å klage.

Jeg tror noen og enhver kunne hatt behov for å stikke fingeren i jorden å se det at enkel ting som å vaske ett gulv som for noen er en simpel bragd og en selvfølge, for andre kan være noe kjempestort. Noe som kan resultere i en hel uke med smerter. Ikke alle sitter å forteller alt som er galt selv om du sitter bak din skjerm å leser kanskje 10 ting å tenker at dette mennesket syter hele tiden. Kanskje er det de små tingene som kommer frem fordi man føler at man ønsker å dele litt men at man ikke vil at andre skal føle at huff den person har det verre så da bør jeg ti stille.

Tenk dere om neste gang. Det kan ligge så uendelig mye mer bak. Eller det trenger ikke ligge noe bak. Bare ett ønske om å dele akkurat det. Det er jo tross alt vår egne side, hvor ingen tvinger deg til å lese, like eller kommentere!